spikret opp av murrik, klokken 12:51 | @ | permalink
Jeg tok på en gulrot som hadde ligget litt for lenge i butikken og nå har jeg blitt avhengig av lukten på fingrene mine. Jeg klarer rett og slett ikke la være. Det er en blanding av syrlig forråtnelse og billig rengjøringsmiddel. Jeg tror kanskje vi er inne på noe her!
spikret opp av murrik, klokken 10:08 | @ | permalink
mandag
I går var jeg en slagen mann i kropp og sjel mens i dag er jeg mer etterskjelven og hatefull mot hele den vide verden. Mitt eneste ønske for dagen var egentlig å befinne meg på taket av en knusehøy bygning, midt i en metropolis av de virkelig store kjempene. På dette taket skulle jeg ligget i en ferdigmontert hengekøy og høre når byen snublet seg gjennom enda en dag. Dette ser ikke ut til å la seg gjennomføre, rett og slett fordi nærmeste by av dette kaliberet er for langt unna. Alas, jeg går hjem tar noen øl og ser på tv.
spikret opp av murrik, klokken 10:41 | @ | permalink
Eg har blitt blind!
neida.
spikret opp av murrik, klokken 07:36 | @ | permalink
torsdag
eg blir så jævlig AFK, som de sier på dataspråket, i noen dager. Eg tenkte å brukte tiden på å drikke meg fullstendig nedsvidd og bortkommen.
spikret opp av murrik, klokken 12:24 | @ | permalink
Et møte
I natt traff jeg enten gud eller jesus og vi gjennomførte en dialog på norsk. Han kom sivende inn på soverommet i en ærefryktig størrelse, med en purpur aura og langt der bak i stuen, hørte jeg englesus og harpeklimpring. Hans røst var jordskjelv og coctailglass, uløslig forent:
- Din søster bør barere seg oftere.
- Men, jeg har ingen søster.
- Du er Martin?
- Stemmer, men det finnes flere, særlig i denne delen av verden.
- Hah! Merkelig. Jeg trodde det bare fantes èn.
- Men allright, kjøp deg en hytte ved kysten på vestlandet da.
- Men...
Og det var det og det er akkurat det jeg har tenkt å gjøre innen noen år. Få meg en hytte ved kysten, på gode gamle Vestlandet.
spikret opp av murrik, klokken 09:57 | @ | permalink
onsdag
Det er fremdeles Laura Veirs som styrer den feminine skuten og det går rett vei høres det ut som. Til venstre, under ukens låt, kan du høre litt på det.
spikret opp av murrik, klokken 07:55 | @ | permalink
Eg sender deg en kiste. Del 12
- Har du drukket maling midtfjords igjen, Krepsen? Du ser ut som et desorientert sueslakt som på mirakuløst vis har overlevd sleggeslaget.
Krepsen rettet på pannebåndet. Han var ikledd en stor og fyldig pelsjakke og hadde et rødt pannebånd på den halvt hårløse skallen. I pannebåndet hang det en MP3 spiller, av den virkelig gamle sorten, fra den tiden hvor de fremdeles kjempet mot portable CDspillere.
Marko Laser var ikledd en sort vest og hadde av en eller annen grunn pakket med seg støvlene i slangeskinn og disse satt nå som støpt der de sto utenfor et tomt Narvesenlokale. Håret var fullt av fett og var ubønnhørlig kammet bakover og sammen med flasset som alle andre enn han selv kunne se, lignet det hele på en snøypløyd traktorsti. Han gryntet før han satt seg inn i bilen.
- Noen ganger Krepsen. Noen ganger lurer jeg på hvorfor vi i det hele tatt er på samme team.
Krepsen satt seg i fremsetet og Marko vurderte å sette ham i baksetet.
- Ja ja, Marko Laser, da er vi endelig på vei til den store pornomester, selve trumfkortet i Gaudals kortstokk, Herr Crumble. Jeg må si jeg gleder meg.
- Ja Krepsen, det kan du sannelig si, ja, du kan rett og slett få sagt det! Så lenge du holder deg omlag femten meter unna meg, så skal nok denne kvelden bli en sann triumf. Men lytt nøye til hva jeg sier nå Krepsen... Finner jeg deg i Avdeling Snitte samtidig som meg, så kan jeg garantere deg at du driter et rødt pannebånd i morgen tidlig.
Bilen spant på snøgrusen og mens Hans Fissing sto ved speilet hjemme hos seg selv og fikset sløyfen, vurderte Marko Laser å introdusere seg på festen som Marko De Bruno.
spikret opp av murrik, klokken 05:37 | @ | permalink
tirsdag
I natt kom jeg opp med følgende formel:
Dette skulle være en grunnleggende formel for å forenkle tankene og er visstnok forstått hos de fleste.
spikret opp av murrik, klokken 05:15 | @ | permalink
mandag
martin says: lurer på hvor mange meter totalt alle verdens musepekere beveger seg iløpet av et døgn.
martin says: fra norge til månen?
martin says: til solen?
martin says: det må jo holde en helvetes fart
Kristian says: hold nå kjeft.
spikret opp av murrik, klokken 11:14 | @ | permalink
søndag
In the name of new tech advancement dep., This Is A Test.
spikret opp av murrik, klokken 13:23 | @ | permalink
fredag
Nå som jeg sitter på buss både morgen og kveld får jeg tid til å lese igjen. Jeg tror bøker gjør meg til et bedre menneske. Fremover skal jeg prøve å si hva jeg syntes om bøker jeg leser på bussen.
Til nå:
Plutselig høre noen åpne en dør Litt av en tittel må jeg si. Den handler om en kjerring som har fått en gjennomsnittsunge og vi følger disse to mens hovedpersonen prøver å fullføre en hovedoppgave. Fullstendig uten progresjon, men likevel litt vanedannende. Fint innblikk i hvor kynisk vi alle kan være, uten at det betyr at man er ufølsomme. terningkast=3. Busskast=4
Hundre års ensomhet. Denne begynte bra, skarp og munter. Så ble det så inni helvetes kjedelig at jeg la den bort etter 2\3. Ironisk nok.
Villskudd Homoroman, bokstavlig talt. Skal visstnok være en slags selvbiografi, men jeg har vanskelig for å tro på det, alt virker så planlagt og forseggjort. Likevel, spenstig språkkultur og med morsomme karakterer. Kast=4. Busskast=4
Pulp. Jæla vittig privatetterforsker i en like vittig bok. Bukowskis siste før han tok kvelden, ikke så lenge etter utgivelsen. Kast=5. Busskast=6.
Trist som faen. Ganske tafatte greier, men ok på buss. Små noveller som ikke har særlig til innhold utenom at de faktisk er skrevet ned. Kast=2. Busskast=4
Fem år i fremmedlegionen. Denne ble satt på hold, så jeg er ikke ferdig, men den virker veldig interessant, men jeg venter til det blir sommer før jeg leser den. Kort sagt, handler den om en nordmann som tok turen til fremmedlegionen og i motsetning til de fleste andre, gjennomførte. Alltid bra å lese bøker av personer som har drept andre.
Slavenes Kyst.
Grei western. Kast=3. Busskast=3.
Nedenom og hjem. Hva kan en si. Begynnelsen er fabelaktig vittig, så snur det gradvis om til å bli en blanding av morsom og halvbrutalt. Kast=5. Busskast=4.
For tiden leser jeg Varg Veum i Som i et speil. Denne er med sine korte kapitler, glimrende busslesning og lettfordøylig, med god beskrievlse av vesterlandets hovedstad og omegn. Les den og kast dine egne fordømte terninger! Eg har fått nok av de terningene. Fra nå av er det bare busskast som gjelder.
spikret opp av murrik, klokken 08:05 | @ | permalink
Hvis man har tilgang til internett eller går på bussen i ny og ne (med avisstand) så har man sikkert også fått med seg at Rune Rudberg har blitt offentligjort med en blå dildo i ræven. Jeg syntes det er jævlig korrekt oppførsel å takle den nye raske og digitale verden ved å si, "Jeg har kulere bilder hjemme."
Terningkast 5.
spikret opp av murrik, klokken 05:00 | @ | permalink
torsdag
Først, til venstre ligger en kjekkaslåt som noen gjorde meg oppmerksom på her forleden.
Så var det dette ulmende mørke. Vet noen hva faen det er? Jeg tror kanskje det er det motsatte av stummende mørke og i går så jeg det for første gang i sin helhet, bare noen hundre meter fra meg. Det er mulig at jeg har opplevd det i mindre grad i en annen kontekst, men i går kveld lå det altså aleine der og det var veldig fint å se på og umulig å ta bilde av. Det nærmeste jeg kommer en beskrivelse er at det ser ut som et gigantisk helsvart og tykt teppe i den nærmeste horisonten som holder på å rulles ut, over deg, og det er grått på bakken og på himmelen. Så føles det som om man skal bli dekket av dette mørke, men det skjer ikke, det bare ligger der og ulmer.
snøøøft.
spikret opp av murrik, klokken 06:35 | @ | permalink
tirsdag
jeg vil ikke si noe mer enn at det virker som tobias har ALT under kontroll.
SPØRSMÅL FRA SHAUMBRA 7: Tobias, dette er et komplisert spørsmål. Det er et langt spørsmål. OK. Min sønn…er han en reinkarnasjon av min bror? Og, er jeg på riktig vei med han, gjør jeg de riktige tingene? Og, det andre spørsmålet er – min venn, Dale…er hans misjon her healing av sjel og kropp?
TOBIAS: Vi ønsker ikke så mye å gå i detalj – men, nei, din sønn er ikke en reinkarnasjon av din bror. Det er en koblet energi mellom de to. Men, det er best at du forløser denne energien fra din sønn, fordi du plasserer en byrde på han som ikke er rettferdig eller passende. Det er en type kjærlighet som faktisk hindrer han i å gro nå. Healing energiene er der. Det er fint om du oppmuntrere disse. Men, mer enn noe annet, er det viktig at du gir din sønn ren kjærlighet akkurat nå, istedenfor byrden av hvem han kan ha vært tidligere.
Og, dette er også et hørbart råd for alle dere. Ær de som er i deres liv akkurat nå for det de er, ikke for hva dere tror de kan ha vært.
Var det ikke vakkert dere? vil du vite mer? ikke nøl da jævler... HER
spikret opp av murrik, klokken 10:27 | @ | permalink
På bussen i går satt det en dame foran meg, omkring førti år, i full varmedress. Hun leste Sølvpilen, den gode gamle typen. Da var det ikke stort annet å gjøre enn å bla opp siste Varg Veum boken og sprette en boks øl. Lyden av den velkjente brusingen etter at metallet brast fikk sidemannen, en sterkt rastafarisert fyr, til å reagere. Han så på meg med hundeøyne, som om at min handling gjorde meg til et overmenneske, til en som skjønte alt her i verden. Han løg selvsagt, men likevel rotet jeg i vesken min og rakte han en kald Hansapils. Hans hjerte brast og jeg kunne høre ham fra innsiden, hvordan han nok en gang omfavnet menneskeheten idet han tok imot. Dette fenomenet, dette sterke båndet som ble skapt den kvelden, bakerst i bussen, er resultatet av det som kalles Ølempati.
spikret opp av murrik, klokken 05:21 | @ | permalink
fredag
hva skjedde egentlig. Det var en kar som kom på bussen, satt seg i nærheten av meg og gjespet høyt og teatralsk. Deretter fisket han opp en liter med gulrotjuice og tømte den iløpet av tre minutter. Han brukte resten av tiden på å konte med en digital filofax. Så, midt i industriområdet stoppet bussen og inn kom det en blafrende skyggeside av mennesket. Lysene i taket forsvant og det var som vi kjørte i en utgravd passasje. Så ble jeg døsig og sovnet og våknet opp med brystkassen blottet og med deler av en frossen kjelke stikkende ut fra nervesentrummet, like nedenfor mellomgulvet.
spikret opp av murrik, klokken 05:10 | @ | permalink